DN skrev
onsdag at ”bånd er brede nok”, basert på en ny rapport fra Post- og
teletilsynet (PT). I artikkelen erklærer PT-direktør Willy Jensen at
kapasiteten i bredbåndsnettene langt fra blir utnyttet og at dette kan være et
dilemma for videre investeringer.
Willy
Jensen har rett i at få av dagens kunder har begynt å abonnere på de nyeste
superbredbåndstilbudene som er lansert. Men dette betyr ikke at det ikke trengs
videre utbygging av kapasitet i norske bredbåndsnett.
PTs
rapport kan tvert imot brukes som en god dokumentasjon på den appetitten norske
bredbåndsbrukere har på båndbredde, og at dagens positive utvikling raskt kan
føre til kapasitetsutfordringer hvis det ikke fortsatt investeres tungt i denne
infrastrukturen. Rapporten viser at 2 millioner av 2,2 millioner norske
husstander har bredbånd, og at veksten i antall med ”høy” båndbredde er
formidabel. Fra 2006 til 2010 har andelen abonnementer med over 8 Mbit/s vokst fra tilnærmet 0 til hele 26 prosent, og
trafikken i norske bredbåndsnett vokser med rundt 60 prosent i året. De siste
rapportene fra PT viser da også at det er de nye superbredbåndsnettene som har
den sterkeste veksten – på bekostning av ADSL som ikke kan levere de samme
hastighetene.
Stamnettene
har, som Jensen påpeker, kapasitet til å håndtere dagens trafikk. Men når
veksten i etterspørselen etter høyere båndbredde fortsetter, og alle husstander
skaffer seg langt høyere hastigheter enn dagens landsgjennomsnitt på 6,3 Mbit/s, blir det behov for store oppgraderinger og videre
utbygging av kapasiteten i alle ledd.
For på
samme måte som for strømnettet eller telefoninett, er det ikke slik at
bredbåndsnettene har kapasitet til at alle kan utnytte sin bredbåndstilkobling
maksimalt og samtidig. I alle nett er det aggregerte trafikkpunkter som må
oppgraderes. Bredbåndsaktørene står derfor foran store investeringer for
fortsatt å kunne gi nordmenn tilgang til bredbåndsaksess i verdensklasse.
Hvis det
ikke gis rammebetingelser til langsiktige investeringer, og muligheter til å
utnytte bredbåndsressursene på en mest mulig effektiv måte, vil det kunne gi
store konsekvenser og bremse innovasjon og verdiskapning i Norge.
En av
konklusjonene som ble overlevert kulturminister Huitfeldt i rapporten ”TV,
mangfold og valgfrihet” tidligere denne måneden, er da også viktigheten av at
myndighetene legger til rette for lønnsomme infrastrukturinvesteringer for at
norske kunder skal få enda større valgfrihet og mangfold i fremtiden.
Vi vil
derfor be norske myndigheter se den tidlige interessen for superbredbånd som et
bevis på at norske nettbrukere ønsker langt høyere hastigheter enn dagens landsgjennomsnitt
tilsier, og vi ønsker velkommen visjonære politikkere som engasjerer seg i
fremtidens IKT målsettinger.
Kabel-tv
bransjen har de siste årene spilt en viktig rolle i å gi kunder valgfrihet og
mangfold gjennom innovasjon og store investeringer, og vi står klar til å bidra
til å realisere nye ambisiøse målsettinger for fremtidens norske IKT-samfunn.
Øyvind
Husby
Styreleder
Kabel Norge